Slik arbeider vi med kilder i modulen om kildearbeid og research

Modulen om kildearbeid og research er der kurset bremser ned og spør: hvordan vet du egentlig det du skriver? Jeg underviser i den, og det jeg ser hos deltakerne, uansett erfaring, er at researchen ofte blir en jakt på sitater som passer vinkelen. Her snur vi rekkefølgen. Først finner du kildene, så vurderer du dem, og først etterpå bestemmer du hva teksten kan bære.

Modulen har tre deler: å finne kilder, å vurdere dem og å dokumentere arbeidet. Hver del har korte leksjoner og en øvelse du gjør i eget tempo. Du trenger ingen forkunnskaper, bare en tekst eller en idé du vil jobbe med. Mange starter med et portrett de har i hodet, andre med en sak fra nærmiljøet.

Denne artikkelen tar for seg de to første delene, og hvordan de henger sammen i øvelsene. Dokumentasjon og lagring av notater blir ikke gjennomgått her, men du møter dem i selve modulen.

Første øvelse handler om å kartlegge. Du skriver ned temaet i én setning og lister alle typer kilder som kan si noe om det: personer, dokumenter, tall, tidligere omtale, arkiver og steder. Poenget er å se hvor mange innganger saken har før du velger. Deltakere som hopper over dette, ender gjerne opp med bare de kildene som lå nærmest.

Deretter sorterer du lista i førstehåndskilder og andrehåndskilder. En person som var til stede, er en førstehåndskilde. En artikkel som refererer til henne, er en andrehåndskilde. Forskjellen virker enkel, men i praksis glir den ut når en påstand har gått fra munn til munn og til slutt står i flere tekster som om den var bekreftet.

Vi øver også på å spørre hvem som har noe å tape eller vinne på å fortelle sin versjon. Det betyr ikke at kilden lyver. Det betyr at du vet hvor du bør lete etter en annen stemme.

• Skriv temaet i én setning før du søker
• Lag en liste over typer kilder, ikke bare navn
• Merk hver kilde som første- eller andrehånds

Kjernen i modulen er tredelingen mellom fakta, påstand og tolkning. Et faktum kan du kontrollere mot noe utenfor kilden, for eksempel et dokument eller en dato. En påstand er noe noen sier er sant, og som du ennå ikke har kontrollert. En tolkning er en forklaring på hvorfor noe skjedde eller hva det betyr. Alle tre hører hjemme i en god tekst, men de skal ikke se like ut.

I øvelsen får du et kort utdrag og markerer hver setning med én av de tre kategoriene. Det tar kortere tid enn man tror, og nesten alle oppdager at tolkninger har sneket seg inn formulert som fakta. Setninger som «det var tydelig at han var nervøs» er typiske eksempler.

Når du har merket teksten, skriver du om de setningene som ikke holder. Noen blir til henvisninger, for eksempel «ifølge henne». Andre blir stående som tolkning, men med et tydelig signal om at det er din vurdering.

• Fakta: kan kontrolleres utenfor kilden
• Påstand: sagt av noen, ikke kontrollert ennå
• Tolkning: din eller kildens forklaring

Kildekritikk kan lett bli en refleks der alt som ikke er bekreftet to ganger, forkastes. Det er ikke målet. I modulen bruker vi fire enkle spørsmål: Hvem sier dette? Hvordan vet vedkommende det? Hva er formålet med å si det nå? Og kan det bekreftes av noen som ikke kjenner den første kilden?

Spørsmålene fungerer like godt på en privatperson som forteller om barndommen sin, som på en rapport fra en organisasjon. Forskjellen er hvor mye kontroll som er rimelig. Et minne trenger ikke dokumenteres som en regnskapspost, men du bør vite hva som er minne og hva som er etterprøvbart.

Vi snakker også om kilder som ikke vil la seg sitere, og om hvordan du kan bruke det de forteller som bakgrunn uten å gjøre dem sårbare. Den delen henger tett sammen med modulen om ansvarlig publisering.

Øvelsene bygger på hverandre. Du begynner med en kort kartlegging, fortsetter med merking av fakta, påstand og tolkning, og avslutter med en kildeoversikt for din egen tekst. Oversikten er en enkel tabell der hver påstand i utkastet har en kilde, en vurdering og en merknad om hva som mangler.

Maler for tabellen og for notatene ligger sammen med leksjonene. Du kan bruke dem som de er eller tilpasse dem til måten du allerede arbeider på. Mange skriver ut malen og fyller den ut for hånd, andre legger den inn i sitt eget dokument.

Tidligere deltakere har sagt at oversikten er det de bruker mest etterpå, også i tekster som ikke handler om journalistikk. Det er et lite, nøkternt verktøy, og det virker fordi det tvinger deg til å skrive ned hva du faktisk vet.

• Kartlegging av kilder til eget tema
• Merking av et utdrag i tre kategorier
• Kildeoversikt for ditt eget utkast

Etter modulen bør du kunne si hvor en opplysning kommer fra, hvor sikker den er, og hva du må gjøre for å gjøre den sikrere. Det garanterer ikke feilfrie tekster, men det gjør feilene lettere å finne før andre gjør det.

Modulen forutsetter ikke at du skal publisere noe. Mange bruker den til å skrive bedre til lokallag, organisasjoner eller egne prosjekter. Andre går videre til intervjuteknikk og portrettskriving med et mer solid grunnlag.

Har du spørsmål om hva modulen krever av tid eller forkunnskaper, finner du svar under spørsmål om kurset, eller du kan skrive til oss via kontaktsiden.