Fem feil i intervjuet som kan unngås med enkel trening

Den vanligste feilen jeg ser hos deltakerne, er at spørsmålet bærer med seg konklusjonen. «Er du ikke enig i at flyttingen var en dårlig idé?» gir kilden to valg: å si seg enig eller å gå i forsvar. Ingen av delene gir deg en fortelling. Det skjer ofte fordi vi har bestemt oss for vinkelen før samtalen har begynt.

Et åpent spørsmål lar den andre velge hva som er viktig. «Hvordan opplevde du tiden etter flyttingen?» kan føre til svar du ikke hadde planlagt for. Det er nettopp de svarene som gir tekst med liv i seg.

Øv ved å skrive ned de fem første spørsmålene i en samtale du skal ha. Strek under ord som peker mot et bestemt svar, som «ikke», «burde» og «selvfølgelig». Skriv så om spørsmålene slik at de begynner med hvordan, hva eller fortell om. Les dem høyt, og legg merke til hvor mye rommet åpner seg.

• Unngå ledende ord som «ikke du også»
• Start med hvordan, hva eller fortell om
• Skriv spørsmålene ut før du går inn i samtalen

Mange holder seg fast i spørsmålslisten som i et rekkverk. De stiller spørsmål nummer tre mens kilden fortsatt snakker om noe fra spørsmål to, og går glipp av det som faktisk blir sagt. Resultatet er en samtale som føles som et skjema, og kilden svarer deretter: kort og forsiktig.

Listen er et utgangspunkt, ikke et manus. Jeg ber deltakerne dele den i temaer og ha kun nøkkelord foran seg. Når kilden berører et nytt tema av seg selv, følger du det, og krysser av senere hva som mangler.

Prøv dette: ha en samtale på ti minutter der du bare får lov til å se ned på notatene to ganger. Be en venn eller kollega å fortelle om en arbeidsdag som gikk annerledes enn planlagt. Etterpå merker du hvor mye mer du husker når blikket har vært hos den som snakker.

En pause på tre sekunder kjennes som ti når du sitter med mikrofon eller notatblokk. Mange nybegynnere fyller den umiddelbart, med et nytt spørsmål, en omformulering eller en kommentar. Da avbryter du akkurat det øyeblikket kilden samler seg for å si noe mer personlig.

Pauser er ofte der de beste svarene kommer. Kilden vurderer om hun vil si det hun egentlig tenker. Hvis du venter, tar mange et steg til. Du trenger ikke stirre; nikk lett, hold blikket rolig og la rommet være åpent litt lenger enn det som er behagelig.

Tren på dette sammen med en annen: still et spørsmål og tell stille til fem etter svaret før du sier noe. Mange oppdager at svaret får en ekstra setning, og at den setningen er den som havner i teksten. Hold deg ellers vennlig; en pause er en invitasjon, ikke et press.

• Tell til fem etter svaret før du går videre
• Behold et rolig, åpent blikk
• Noter pausen, ikke bare ordene

Feil nummer fire er å ha god oppfølging i hodet, men ikke bruke den. Kilden nevner i forbifarten at hun «egentlig ikke ville dit», og du går videre til neste punkt på listen. Den setningen kunne vært hele åpningen på portrettet.

Lær deg å høre etter ord som peker mot noe uforløst: «egentlig», «først etterpå», «det var vanskelig å forklare». Be om en scene: «Husker du et bestemt øyeblikk da du merket det?» Konkrete øyeblikk gir mer enn vurderinger.

Etter en øving kan du høre opptaket og markere hvert sted der kilden åpnet en dør du ikke gikk inn i. Skriv ned et oppfølgingsspørsmål for hver. Etter tre–fire samtaler vil du merke at du begynner å fange dem mens de skjer, og at samtalene blir både kortere og rikere.

Noen ganger svarer kilden kort, unnvikende eller irritert. Mange tolker det som at samtalen har gått galt, og trekker seg tilbake eller blir skarpere i tonen. Begge deler gjør det vanskeligere å få en ærlig samtale.

Et unnvikende svar kan bety at spørsmålet var upresist, at temaet er sårt, eller at kilden vil beskytte noen. Rolig og respektfull nysgjerrighet fungerer best: «Jeg merker at dette er vanskelig å snakke om. Vil du heller begynne et annet sted?» Det viser respekt for kilden, og det beholder tilliten du trenger videre.

Samtidig skal du ikke gi slipp på det som er viktig for saken. Still spørsmålet på en annen måte senere, når samtalen har fått ro. Og husk at kilden alltid har rett til å la være å svare; det er en del av ansvarlig arbeid, ikke et nederlag.

• Si høyt at du ser det er vanskelig
• Gå tilbake til spørsmålet senere, annerledes formulert
• Respekter et nei uten å argumentere

Du trenger ingen studio for å bli bedre. Be en venn om en samtale på femten minutter og ta opp lyden med mobilen, etter å ha fått samtykke. Velg ett tema som ikke er altfor følsomt, for eksempel et yrke eller en hobby som personen kan mye om.

Hør opptaket med blyant i hånd. Marker ledende spørsmål, steder der du fylte pauser, og oppfølginger du lot gå. Det tar tid, men det er den raskeste veien til å høre deg selv slik kilden hørte deg.

Gjenta øvelsen i noen uker med nye samtalepartnere, og velg én feil å jobbe med om gangen. Små forbedringer legger seg oppå hverandre. Du blir ikke ferdig med dette, men du blir tryggere, og det merkes både på stemmen din og på hva folk velger å fortelle deg.

• Ett opptak, én feil om gangen
• Be om samtykke før du tar opp
• Hør igjennom med blyant i hånd