Intervjuteknikk i praksis: lytt, følg opp og tål pausen

De fleste som er nye i intervjurollen tror at spørsmålslisten er det viktigste verktøyet. Listen er viktig under forberedelsen, men i selve samtalen er øret ditt det som bestemmer kvaliteten. Når du ser ned på arket mens kilden svarer, går du glipp av tonefall, nøling og små detaljer som peker mot en bedre historie.

Prøv denne øvelsen: legg listen til side etter det første spørsmålet, og skriv bare stikkord. Ett ord per tanke er nok. Merk deg ord kilden gjentar, ord hun stopper opp ved, og setninger som blir avbrutt. Disse stedene er ofte der det virkelige svaret ligger, og du kan komme tilbake til dem senere i samtalen.

Å lytte betyr også at du viser at du følger med. Et nikk, et kort «mm» eller blikkontakt gir kilden trygghet til å fortsette. Unngå å fylle inn setninger for den du intervjuer. Selv om du tror du vet hva som kommer, er det kildens egne ord du skal ha i teksten.

• Skriv stikkord, ikke hele setninger
• Legg merke til ord som gjentas
• Vis at du lytter uten å avbryte

Et godt oppfølgingsspørsmål bygger på det kilden nettopp sa. Det kan være så enkelt som «Hva mener du med det?» eller «Kan du ta meg gjennom hva som skjedde da?». Slike spørsmål signaliserer interesse og inviterer til detaljer, scener og eksempler, som er det en tekst trenger.

Unngå spørsmål som kan besvares med ja eller nei når du egentlig vil ha en forklaring. «Var det vanskelig?» gir ofte et kort ja. «Hvordan merket du at det var vanskelig?» gir en beskrivelse. Det samme gjelder ledende spørsmål der du legger svaret i munnen på kilden. Du risikerer å få bekreftet din egen antakelse i stedet for å høre hva som faktisk er sant.

Øv deg på å stille ett spørsmål om gangen. Mange stabler tre spørsmål oppå hverandre av nervøsitet, og kilden velger gjerne det letteste. Si spørsmålet, vent, og la svaret komme. Hvis du trenger å presisere, gjør det etterpå som et nytt, kort oppfølgingsspørsmål.

• Bruk «hvordan» og «kan du fortelle om» oftere enn «var det»
• Unngå ledende spørsmål
• Ett spørsmål om gangen

Stillhet kjennes lengre for intervjueren enn for kilden. Når et svar stopper, er det fristende å redde situasjonen med et nytt spørsmål. Ofte er det da kilden samler tankene og er i ferd med å si noe mer ærlig enn det første, innøvde svaret.

Tell stille til fem inni deg før du sier noe. Hold blikket mykt, og behold en åpen kroppsholdning. Du vil oppdage at mange fortsetter av seg selv, og at det som kommer etter pausen, ofte er det sitatet du ender opp med å bruke i teksten.

Pauser fungerer også motsatt vei. Hvis du selv trenger tid til å tenke på neste spørsmål, er det helt greit å si «Gi meg et øyeblikk». Det virker rolig og profesjonelt, og kilden får ta pusten. Poenget er ikke å presse, men å la samtalen ha rom.

• Tell til fem før du bryter stillheten
• Det mest ærlige kommer ofte etter pausen

Noen ganger svarer kilden ved siden av, bruker generelle fraser eller blir stille fordi temaet er ubehagelig. Det første du bør gjøre, er å skille mellom unnvikelse og sårhet. En politisk talsperson som gjentar et budskap, er noe annet enn en privatperson som forteller om noe vondt.

Ved unnvikelse kan du stille det samme spørsmålet på en annen måte, eller be om et konkret eksempel: «Kan du nevne en situasjon der dette skjedde?». Konkrete spørsmål er vanskeligere å svare generelt på. Ved sårhet bør du sakke ned, anerkjenne at temaet er tungt, og la kilden bestemme tempoet.

Husk at kilden har rett til å si nei. Hvis noen ber om å la være å svare, respekter det, og vurder senere om temaet kan belyses på en annen måte. Respekt for kilder er ikke en hemsko for god journalistikk, den er grunnlaget for at folk våger å snakke med deg.

• Be om et konkret eksempel ved generelle svar
• Senk tempoet når temaet er sårt
• Respekter et nei

Du trenger ikke en kilde for å trene. Be en venn eller et familiemedlem fortelle om en opplevelse de husker godt, i fem minutter. Din eneste oppgave er å stille oppfølgingsspørsmål bygget på det de selv sier, uten å bruke noen forberedt liste.

Ta opp samtalen med telefonen, med samtykke, og hør den gjennom etterpå. Marker hvor du avbrøt, hvor du stilte to spørsmål samtidig, og hvor en pause ga mer enn et nytt spørsmål ville gjort. Dette er ofte mer lærerikt enn mange timer teori, fordi du hører deg selv fra utsiden.

Gjenta øvelsen etter noen dager med et nytt tema. Mål ikke fremgang i antall spørsmål, men i hvor mye mer konkret materiale du sitter igjen med. Etter noen runder merker de fleste at de lytter mer og snakker mindre.

• Spill inn med samtykke
• Merk avbrudd og doble spørsmål
• Sammenlign materialet fra runde til runde