Sjekkliste for bildene før du bestemmer deg for oppsettet

Før du ser på et eneste bilde, skriv ned i én setning hva reportasjen handler om. Deretter spør du hva bildene skal bidra med som teksten ikke allerede gjør. Et bilde som bare gjentar det teksten sier, tar plass uten å fortelle noe nytt. Et bilde som viser stedet, hendene, rommet eller avstanden mellom to personer, kan derimot bære informasjon som ville krevd flere avsnitt å beskrive.

Jeg ber deltakerne på kurset om å skille mellom tre oppgaver: bildet som dokumenterer, bildet som forklarer og bildet som gir leseren et sted å hvile. Alle tre kan ha sin plass, men de må ikke blandes uten at du vet hvorfor. Når oppgaven er klar, blir utvalget raskere, og det blir lettere å si nei til bilder som er pene, men ikke hører hjemme.

Hvis du ikke klarer å formulere oppgaven til et bilde, er det som regel et tegn på at det bør ut. Dette gjelder også de bildene du selv er mest glad i.

• Hva er reportasjen om, i én setning?
• Hva forteller bildet som teksten ikke forteller?
• Er oppgaven dokumentasjon, forklaring eller pusterom?

Et bilde er ikke bare pynt, det er en påstand om hva som skjedde. Derfor går vi gjennom det slik vi går gjennom en kilde: hvem tok det, når, hvor, og hva ligger utenfor rammen? Et bilde tatt tidlig i en situasjon kan gi et annet inntrykk enn et tatt etter at alle har slått seg til ro. Er du usikker på sammenhengen, bør du ikke bruke det som bevis for noe.

Spør også om samtykke. Har personen på bildet forstått hvordan det skal brukes, og i hvilken sammenheng? Det gjelder særlig bilder av barn, av folk i sårbare situasjoner og av dem som ikke er vant til å stå i offentligheten. Samtykke gitt til ett formål dekker ikke automatisk et annet.

Til slutt: har du rett til å bruke bildet? Dette avklares før layouten lages, ikke etterpå, slik at du slipper å bygge en side rundt noe du må ta ut.

• Hvem tok bildet, og når og hvor?
• Hva er utenfor rammen?
• Er samtykke og bruksrett avklart før layout?

En bildetekst leses oftere enn brødteksten, og den leses først. Den bør derfor si hvem eller hva som vises, hvor og når der det er relevant, og gjerne legge til noe leseren ikke ser selv. Unngå tekster som beskriver det åpenbare, som «en mann ved et bord». Skriv heller hva som skjer, eller hva bildet viser i lys av saken.

Hold teksten nøktern. En bildetekst skal ikke tolke mer enn bildet tåler, og den skal ikke legge ord i munnen på dem som er avbildet. Hvis du siterer, må sitatet stemme med det som ble sagt og være godkjent på samme måte som sitater i brødteksten.

Les bildeteksten høyt uten bildet. Gir den fortsatt mening og kan den kontrolleres mot notatene dine, er den trolig god nok. Mangler den et navn, en stavemåte eller et årstall du ikke har sjekket, er den ikke ferdig.

• Si hva som skjer, ikke bare hva som synes
• Ingen tolkning utover det bildet viser
• Kontroller navn, stedsnavn og stavemåte

Legg bildene i den rekkefølgen leseren møter dem, og se på oppslaget som helhet. Tre bilder av samme type etter hverandre gir flat rytme. Et totalbilde, et nærbilde og et detaljbilde fungerer ofte bedre enn tre portretter. La også noen sider være uten bilde, slik at de du har brukt får virke.

Størrelse sier noe om viktighet. Det største bildet bør være det som bærer mest av fortellingen, ikke det som tilfeldigvis har best oppløsning. Sjekk at beskjæringen ikke endrer meningen: et kuttet ansikt eller en fjernet bakgrunn kan gi et helt annet inntrykk enn originalen.

Test oppsettet ved å dekke til teksten og se om bildene alene gir en forståelig skisse av saken. Dekker du bildene og teksten står støtt, vet du at bildene er et tillegg, ikke en krykke. Begge deler er fornuftig å kjenne til før du låser noe.

• Varier mellom totalbilde, nærbilde og detalj
• La noen sider hvile uten bilde
• Se at beskjæring ikke endrer meningen

Før du bestemmer deg, gå gjennom en kort liste en gang til. Støtter hvert bilde fortellingen, eller er det med fordi det var tilgjengelig? Kan alle som vises, kjenne seg igjen og leve med måten de fremstilles på? Er bildetekstene kontrollert mot kildene dine? Og vil leseren forstå saken hvis hun bare blar gjennom?

Jeg anbefaler å la oppsettet ligge et døgn og se på det med friske øyne. Feil du ikke så i går, ser du som regel i dag. Det gjelder både stavefeil og valg som i ettertid virker for sterke. Er du i tvil om ett enkelt bilde, er det som regel riktig å la det ligge.

Hvis noe fortsatt skurrer, ta det opp med en annen som ikke har vært med i arbeidet. En ny leser oppdager raskt det du har sluttet å se.

• Støtter bildet fortellingen, eller er det bare tilgjengelig?
• Tåler de avbildede måten de vises på?
• La oppsettet ligge et døgn før du låser